Raudsand i korte trekk
Om Raudsand-prosjektene blir realisert kan det bety:
-
Et nasjonalt senter for sirkulær næring
-
Fremtidsrettede arbeidsplasser og verdiskaping
-
Gjenvinning av uorganisk farlig avfall og redusert volum til deponi
-
Deponi for ordinært avfall i eksisterende dagbrudd (bygge- og riveavfall)
-
At dagens utslipp til fjorden hindres
Hva planlegges på Raudsand?
Stena Recycling, Veidekke og Bergmesteren Raudsand planlegger å etablere et nasjonalt gjenvinnings- og behandlingssenter for uorganisk farlig avfall. Dette omfatter salg av gjenvunne produkter og sikker lagring av restavfall i spesialdesignede fjellhaller. Vi skal ferdigstille og avslutte eksisterende deponier med industriavfall som er lagret i store sekker (big bags) i området. Dette vil hindre dagens utslipp via det gamle gruvesystemet og ut i fjorden. I tillegg vil vi lage nye deponier for ordinært avfall som ikke lar seg gjenvinne, typisk fra bygg- og anleggsvirksomhet. Vi er også med på forprosjektet til et nasjonalt kompetansesenter for sirkulære næringer som Nesset Næringsforum har tatt initiativ til. Dette vil kunne samarbeide tett med forsknings- og utviklingsavdelingen som vi har planlagt i vårt prosjekt på Raudsand.
Illustrasjon av planlagt mottak og behandlingsanlegg.
Hva slags avfall skal behandlingsanlegget ta imot?
Primært avfallssyrer fra norsk industri og aske som renses ut fra skorsteinene til nordiske forbrenningsanlegg for blant annet husholdningsavfall fra norske husstander. I tillegg vil vi ta imot mindre mengder forskjellige industrielle avfallstyper som er egnet for behandling ved vårt gjenvinningsanlegg. Norge eksporterer langt mer avfall enn vi importerer, men har forpliktelser gjennom et nordisk samarbeid til å ta imot og behandle enkelte avfallstyper.
- Uorganiske salter
- Uorganiske syrer
- Uorganiske baser
- Uorganiske løsninger og bad
- Slagg/støv
- Flygeaske
- Katalysatorer
- Litiumbatterier
- Metallhydroksidslam
- Tungmetallholdig avfall
Anlegget blir skreddersydd for å behandle farlig uorganisk avfall. Dette avfallet karakteriseres som farlig da det som regel har etsende egenskaper og inneholder små rester av tungmetaller.
Organisk farlig avfall, som anlegget ikke skal ta imot, karakteriseres i større grad som farlig grunnet giftighet og kjemiske egenskaper.
Anlegget skal ikke ta imot radioaktivt avfall.
Elementer fra Stena Recyclings patenterte renseteknologi (Halosep). Sluttprodukt til deponi til høyre.
Hva skal behandlingsanlegget gjøre?
Avfallet som skal tas imot er hovedsakelig karakterisert som farlig avfall på grunn av etsende egenskaper og/eller innhold av tungmetaller som sink, kobber og bly. Basiske stoffer som aske vil blandes med syrer og nøytraliseres
(ufarliggjøres). Ved denne behandlingen dannes saltvann og et reststoff. Herifra fjernes tungmetaller før resten legges i fjellhallene. Tungmetallene og saltvannet renses og selges som nye produkter.
Gjenvunnet saltvann kan blant annet benyttes til salting av veier. Dette saltvannet vil ha en vesentlig høyere renhet enn dagens krav til veisalt.
Hva skal deponeres i fjellhallene?
Med bruk av Stenas nyutviklete og patenterte renseteknologi skal vi klare å gjenvinne cirka 70 prosent av tungmetallene og nærmere 100 prosent av saltene i avfallet (avhengig av type aske og rensingen som gjøres på forbrenningsanleggene). Det er det nøytraliserte reststoffet fra denne prosessen som skal lagres i de spesialdesignede fjellhallene. Reststoffet består i stor grad av glass og keramikk. I tillegg til trygg lagring åpner denne løsningen for at vi senere kan hente ut igjen reststoffet som “ny” ressurs dersom fremtidig gjenvinningsteknologi muliggjør dette.
Er fjellet på Raudsand egnet?
Den ytterste fjellhallen skal ligge en kilometer inn i fjellet fra fjorden og om lag 700 meter innenfor de gamle gruvegangene. De ledende geologiske miljøene i Norge (herunder Norges Geologiske Undersøkelse, Norconsult og Multiconsult) konkluderer alle med at fjellet i dette området er godt egnet til sikker lagring av uorganisk farlig avfall. Fagmiljøene har vurdert alt fra fjelltyper og tetthet/ sprekkdannelser til hvordan grunnvannet beveger seg og om dette er surt eller basisk. NGU har utført geofysiske målinger og kartlegginger av fjelltyper, og det er gjennomført grunnboringer med påfølgende analyser av fjellets tetthet og grunnvannets sammensetning.
Eksisterende gruvesystem og plassering av planlagte fjellhaller 300 meter under terrenget, 1 000 meter inn fra fjorden og under havoverflaten.
Vil sprengningsarbeider true de gamle gruvene?
På grunn av den store avstanden mellom de gamle gruvene og de nye fjellhallene vil sprengning ikke utgjøre noen risiko. Adkomsttunnelen vil bli sikret slik Veidekke gjør på alle andre tunneler de bygger.
Hva skjer med gruvene?
Gruvene blir ikke berørt av adkomsttunnel eller fjellhaller, og disse vil heller ikke stenge for eventuell fremtidig utnyttelse av malmforekomstene i området dersom det blir aktuelt.
Hva med sekkene som ligger på fjellet?
Vi vil ferdigstille og avslutte eksisterende deponier på fjellet og derigjennom hindre utslipp via det gamle gruvesystemet til fjorden. Sekkene (big bags) blir dekket forsvarlig til, slik at vann ikke lenger vil renne gjennom området og ende i fjorden (via gruvesystemet). Eventuelt sigevann vil bli renset og kontrollert før det slippes ut i fjorden. Det rensede vannet kan også bli benyttet som prosessvann i behandlingsanlegget.
Big bags-sekkene blir dekket forsvarlig til, slik at vann ikke lenger vil renne gjennom området og ende i fjorden (via gruvesystemet.)
Hva betyr alt dette for fjorden?
Våre tiltak vil hindre dagens utslipp i fjorden fra de eksisterende deponiene og vil være positivt for vannkvaliteten i fjorden. Utslipp fra gjenvinningsanlegget og fjellhallene vil overvåkes og renses før det slippes ut i fjorden. Dette vil ikke forverre dagens miljøtilstand i fjorden, men kan ifølge konsekvensutredningen forsinke forbedringen noe i en sone på cirka 100 meter rundt utslippspunktet utenfor dypvannskaia.
Illustrasjon av dagens deponier (til høyre) etter gjenfylling og før beplantning.
Hva med støy, lukt og støv?
Støyberegningene viser at nærmeste naboer bor i en så stor avstand fra anlegget at de ikke vil bli utsatt for støy. Knusing av stein vil skje innendørs, og vil ikke skape støvplager. Når vi fjerner metallene, fjerner vi samtidig den største kilden til gassdannelse i massene. Nitrogeninnholdet i massene er veldig mye lavere enn hva Raudsandbeboerne er vant til fra annen gjenvinningsaktivitet og det forventes derfor ikke skjemmende utslipp av amoniakk. Uten metaller blir det heller ingen gasser med eksplosjonsfare. De første dagene etter at de rensede massene er lagt inn i fjellet, vil det skapes litt vanndamp og noe CO2.
Hva med trafikk?
Vi skal i stor grad bruke båt for transport av masser til og fra anlegget. Vi skal i tillegg utbedre krysset ved fylkesveien slik at det blir planfri ferdsel til deponi i dagen.
Hva blir ringvirkningene?
Et nasjonalt renseanlegg og deponi innebærer en betydelig og langsiktig investering i en fremtidsrettet gjenvinningsindustri på Raudsand. Dette betyr om lag 50 – 70 arbeidsplasser på anlegget innen produksjon, administrasjon, forskning og utvikling. Indirekte vil prosjektet kunne gi mellom 200 og 250 nye arbeidsplasser og vesentlige positive ringvirkninger for kommunen og regionen som økt skatteinngang, behov for flere barnehage- og skoleplasser samt etterspørsel etter helse- og kulturtilbud.
Når kan et anlegg stå klart?
Forutsatt normal saksbehandlingstid for reguleringer, tillatelser og vedtak vil anlegget være operativt i løpet av 2022.
Hvem står bak?
Det er solide, erfarne og kompetente aktører i Stena Recycling og Veidekke som driver prosjektet og utvikler det i samarbeid med den lokale aktøren Bergmesteren Raudsand. Stena er en ledende aktør på avfallsmarkedet i Norden, og har blant annet et gjenvinningsanlegg utenfor København som bruker samme teknologi som vi vil bruke på Raudsand. Stena ble startet i 1939, har 19 000 ansatte og en omsetning på 22 milliarder kroner.
Veidekke er Norges største entreprenør, med svært omfattende og lang erfaring med bygging i fjell gjennom bygging av fjellhaller, tunneler og infrastruktur for gruver. Veidekke ble startet i 1936, har 8 000 ansatte og en omsetning på 32 milliarder kroner.
Samlerapport
1- Norconsult – 5178063_KU_samlerapport_D02
Spredning av bunnsedimenter etter fylling av stein
76 – Akvaplan NIVA rapport 0027-60135 BMR anleggsfase og oppdrettsanlegg
Utslipp til sjø under bygging og drift av prosessanlegg og fjellhaller
77 – Norconsult – Tilleggsvurderinger av utslipp til sjø og oppdrett i driftsfase
Vurdering av fjell, hydrologi
2 – Norconsult – 5168063_KU_hydrogeologi geologi og geoteknikk_D02
Sjøtransport: Risiko- og sårbarhetsanalyse